De faste utstillingene

Utstillingene gir innblikk i flere sider av norsk rettshistorie med hovedvekt på forbrytelse og straff. I tillegg vises en større utstilling om okkupasjonstiden.


1. etasje: Politihund i tjeneste.

Politihunden er et godt hjelpemiddel ved alle former for ettersøkningsarbeid. Den har en sterkt utviklet luktesans og hørsel. Gjennom grundig trening har den lært å finne personer og gjenstander i alle typer terreng, i lyse og mørke, sommer som vinter. Hunden i utstillingen, Ecco, var politihund i Trondheim i en årrekke.

Okkupasjonstiden 1940-1945

Museet har en anselig samling gjenstander, fotografier og utstyr fra 2. verdenskrig og okkupasjonen av Norge. Ved å sette samlingen i kontekst, ønsker vi å vekke refleksjoner rundt hva som skjer med rettssikkerheten i et samfunn når en fremmed makt overtar og innfører egne lover og regler.

Utstillingen over okkupasjonstiden 1940-45

​Enigma, tysk krypteringsmaskin, benyttet i Trondheim. Enigmaer ble brukt i stort omfang av tyske militærstyrker til kryptering og dekryptering av informasjon under andre verdenskrig. Den var enkel å bruke, og koden ble på tysk side antatt å være umulig å knekke. De allierte fikk etterhvert full tilgang til detaljene i kontruksjonen. En rekke prosedyrefeil på tysk side gjorde det mulig å dekryptere Enigmameldinger under store deler av krigen. En antar at dette medvirket til en betydelig forkorting av krigen.

Denne Enigma-maskinen har sannsynligvis vært overtatt og brukt til koding av meldinger av Overvåkningspolitiet (nåværende Politiets sikkerhetstjeneste PST) i Trondheim etter krigen.

Rinnanbanden

En egen del av utstillingen er viet angiveren Henry Oliver Rinnan og Rinnanbanden. Her skildres Rinnans herjinger i Midt-Norge under 2. verdenskrig, med særlig fokus på aktiviteten i Trøndelag og torturvirksomheten i hovedkvarteret i Jonsvannsvegen 46.

Gestapos lyscelle

Lensmannsrommet

En lensmann er lederen for politiet i landkommuner. Lensmannsetaten er Norges eldste offentlige etat. Stillingen kan føres helt tilbake til kong Sverres tid (1177-1201). Et særtrekk ved lensmannsetaten er kombinasjonen av offentlige og private gjøremål. Ved siden av å ha ansvaret for polititjenesten på landet, har lensmannen en rekke såkalte sivile gjøremål: Lensmannen bistår skifteretten, og fungerer som namsmann og notarius publicus.

Skarpretterrommet: Spektakulære straffer

Her finner vi økser, sverd og tenger brukt til henrettelser. Øksene og blokken tilhørte Johann Caspar Öhlstein, som var skarpretter i Trondheim i perioden 1744 - 1768.

Halshugging

Henrettelsene var offentlige og trakk gjerne flere tusen tilskuere. En kunne idømmes tilleggsstraff, som å miste en legemsdel og bli kløpet med glødende tang forut for henrettelsen. Den avrettedes hode ble satt på påle til skrekk og advarsel. Siste halshugging ble utført i 1876. Norge avskaffet dødsstraff fullstendig først i 1979.

Skarprettersverd fra 1618

Spansk kappe

Skamstraffer som den spanske kappen ble brukt i forbindelse med mindre alvorlige forbrytelser.

Politibeslag fra et ran i Trondheim i 1935.

Sukkerbiter med antraks

I 1917 ble en svensk spion for tyskerne avslørt i Nord-Norge. Beslaget, herunder 40 sukkerbiter og diverse sabotasjeutstyr, ble liggende ved Trondheim politikammer og senere på Politimuseet. I 1997 ble sukkerbitene analysert, og viste seg å fremdeles inneholde høyst levende miltbrannbakterier (antraks) – hele 80 år senere. Dette viser at tyskerne bedrev bakteriologisk krigføring allerede i 1917.

Sabotasjeutstyr fra 1. verdenskrig

Sabotasjeutstyr fra 1. verdenskrig

Ulovlig spritproduksjon

Utstillingen viser ulike apparater brukt til hjemmebrenning gjennom det siste århundret og frem til i dag. Den tar også for seg smuglingsforsøk, og hvordan hjemmebrent kan bli tilsatt metanol og andre giftige stoffer.

Et beslag fra Trøndelag

​Brennevinsforbudet som ble innført i desember 1916 var ment å skulle være et midlertidig forbud i forbindelse med jul og nyttår, men etter henvendelser fra politimestrene i Trondheim, Bergen og Oslo ble det besluttet at det skulle bli forlenget. Hensikten med forbudet var blant annet å redusere kriminalitet og forbedre helse og sosiale forhold, men det fikk også utilsiktede konsekvenser. Det markerte starten på en eksplosiv vekst i hjemmebrenning og smugling, noe som bidro til å øke nettopp de problemene det var ment å få bukt med. Forbudet ble opphevet i 1927, men også i dag er ulovlig produksjon og smugling av sprit et stort problem.

Former for støyping av falske mynter

Falskmyntneri har til alle tider blitt ansett som en meget alvorlig forbrytelse mot staten. Tidligere var det dødsstraff. I dag straffes pengefalsk med lang fengselsstraff og bøter.

Falske tusenlapper til en verdi av 165 millioner kroner

I 1993 ble det trykket et halvt tonn med tusenlapper i Trondheim. Det de to falskmyntnerne ikke visste, var at politiet fulgte med på alt de foretok seg. Idet den siste kassen med sedler var lastet inn i bilen, slo spanerne til...

Frityrgryten

​Frityrgryten kom ut av kontroll høsten 2002, og forårsaket en brann som slukte et helt kvartal i sentrum av Trondheim.

Fra slaveri til kriminalasyl

Bygningen som huser museet ble først bygget som en del av Slaveriet på Skansen i 1833, og huset forbrytere som var dømt til straffearbeid. I 1895 ble det bygget om for å romme flere celler, og bygningen ble tatt i bruk som Norges første kriminalasyl. Hit ble de sendt, de som ble ansett som sinnssyke og som i tillegg hadde gjort seg skyldige i kriminelle handlinger. Kriminalasylet ble i 1923 slått sammen med Reitgjerdet sykehus. I 1963 ble den siste pasienten overført til Reitgjerdet. Bygget har vært museum siden 1997.