Forbryteralbum

Justismuseet har Kristiania-politiets “Forbryder-album” fra 1800-tallet i sin samling. En del av innholdet i disse albumene publiseres på Digitalt Museum høsten 2017. Her kan du se vår registrator i arbeid, og lære om albumenes historie.


Justismuseet har omkring 10 000 forbryterportretter i sin samling. «Forbryder-albumene» ble produsert av politiet i Kristiania i perioden 1864-1915 og brukt til identifisering av forbrytere.


 

Justismuseet produserte vandreutstillingen Maktens Bilder (Nettutstilling) basert på Krisitania-politiets forbryteralbum i 2007 og digitaliseringen av fotografiene startet året etter.
 

Vi har nå, 10 år etter Maktens Bilder, gleden av å kunne publisere 2787 forbryterportretter på Digitalt Museum og tilgjengeliggjøre dette unike kildematerialet for allmennheten for første gang. Digitaliseringsprosjektet fortsetter – og vi håper å kunne publisere nye album fortløpende.
 

Fotografiet ble oppfunnet i 1839 og ble tidlig tatt i bruk av politiet. De eldste forbryterportretter vi kjenner til ble tatt i Belgia i 1843. Politiet i Kristiania tok i bruk den nye teknikken første gang i 1864. Bildet viser fotoapparat og fotostol brukt til fangefotografering i Kristiania og Tønsberg.
 

I starten ble bare de de farligste og mest «spektakulære» forbryterne fotografert, men allerede fra 1866 ser vi en mer systematisk fotografering av arrestanter og fanger i Kristiania. Politiet hyret Daniel Georg Nyblin som sin faste fotograf. Bildet viser den aller første siden i det første albumet. Forbryterne Friedrich Wilhelm Priess og Knud Fredrik Christian Simonsen som ble dømt til døden og halshugget for drap i 1864. Kvinnen er kjæresten til Priess, Caroline Schmidt, som også var innblandet i saken.
 

I de tidligste albumene er flere straffeanstalter representert. Vi finner slaver fra Akershus straffeanstalt, fanger fra Botfengselet og både mannlige og kvinnelige fanger fra tukthuset i Kristiania. De mannlige fangene er helt klart i flertall. De tidlige albumene er svært sparsommelige med opplysninger. Fangens navn og nummer er oppgitt. Noen ganger er det oppgitt hvilken anstalt vedkommende sonet ved, og av og til er kallenavn nevnt.
 

Utover på 1880-tallet ser vi at politiet begynner å føre inn opplysninger som fødselsår, signalement, bosted, forbrytelse og tidligere straff. Alvorlige forbrytelser som ran, vold og drap hører til unntakene. Det er spesielt en forbrytelse som går igjen; tyveri. Den vanligste forbryteren er en fattigslig mann av arbeiderklasse som soner noen få måneders straff for mindre tyverier, gjerne for tredje, fjerde eller femte gang.
 

På 1800-tallet var den kriminelle lavalderen i Norge 10 år. Det betyr at vi i disse albumene vil støte på registrerte og straffede forbrytere helt ned i 11-12 års alderen.
 

Lenker:

Forbryterfoto på DigitaltMuseum: søkeord,

Album NRM.005591, bilder i album. Album NRM.00915, bilder i album. Album NRM.00277, bilder i album, Album NRM.00274, Bilder i album.