Nettutstilling: To sverd fra samlingen

Bakerst i Skarpretterrommet ligger to sverd fra tidlig 1600-tall. Her ser vi nærmere på symboler og tekster som er gravert inn i sverdene, og hvilke historier de kan fortelle oss.


Henrettelsesmetoden

Den domfelte knelte med hodet foroverbøyd, og skarpretteren skulle svinge sverdet med stor kraft og presisjon for at hodet skulle falle ved første hugg. Kuttingen av hovedpulsåren fører til en meget kraftig blodstrøm. Mot slutten av 1700–tallet ble henrettelsesformen avskaffet. Den siste som ble henrettet med sverd her til lands var en voldtektsforbryter i Numedalen i 1791. Halshugging med sverd er fremdeles i bruk i dag i Saudi Arabia.

Æren

Det var regnet som langt mer ærefullt å bli henrettet med sverd enn øks. Det ble regnet som benådning å få hodet hugget med sverd dersom man var dømt til øks. Ble man henrettet med sverd fikk man plass på kirkegården og dermed en sjanse i det hinsidige. Derimot, de som ble henrettet med øks, ble spadd ned på retterstedet, og fikk ikke samme mulighet i det neste liv.

Utformingen

Sverdet har en pæreformet knapp med mangefasettetert dekor. Håndtaket har plass til to hender for å få tilstrekkelig svingkraft. La oss se videre på de inngraverte symbolene og tekstene.

Signaturen

Det ene sverdet har årstallet 1618 innrisset. Navnet Ioannes Wvndes er plassert sentralt på sverdbladet i store bokstaver. Johannes Wundes den yngre kom fra en kjent tysk sverdmakerfamilie. Johannes den eldre var aktiv i perioden 1560-1610 og Johannes den yngre fra 1578-1650. Sverdbladene fra Wundesfamilien er kjent for sin høye kvalitet.

Kongen

Kongehodet er sverdmakeren Johannes Wundes kjennetegn.

Ulven

Dyret som er risset inn finnes i flere lignende varianter på sverd - det er en løpende ulv. Ulven er opprinnelig kjennetegnet for smedene i den tyske byen Passau. Ulven er en forenkling av byens våpenskjold. Ulven var også det eneste dyret skarprettere fikk lov til å jakte på. Også andre byer, som Solingen har benyttet tegnet. Johannes Wundes graverte gjerne dette symbolet på sverdbladene. Det er også interessant å merke seg at ulven, vargen, var den fredløses tegn. Jamfør uttrykket varg i veum (direkte oversatt betyr det ulv i helligdom, og betyr lyst fredløs). Det er ikke uten grunn man tydde til ulven som symbol, dette fryktede rovdyret ble jaget eller drept så snart man så det.

Rikseplet

Galgen

Galgen er et mye anvendt symbol på skarprettersverd. Dette er tyvens merke.

Inskripsjonen

Ofte lyktes det ikke å utføre henrettelsen med ett hogg, noe som påførte den domfelte store lidelser. Likesom for å rettferdiggjøre dette finner vi gjerne en spesiell inskripsjon på sverdet: Vim Vi Repellere Licet. Den kan oversettes til: Det er tillatt å fordrive makt med makt. Dette mottoet stammer fra Romerriket, og finnes på flere skarprettersverd.