Rettssamfunnet intro 01/
Rettssamfunnet intro 01/02/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/06/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/06/07/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/06/07/08/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/06/07/08/09/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/11/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/11/12/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/11/12/13/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/11/12/13/14/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/11/12/13/14/15/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/11/12/13/14/15/16/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/11/12/13/14/15/16/17/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/11/12/13/14/15/16/17/dilemma/
Rettssamfunnet intro 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/11/12/13/14/15/16/17/dilemma/gi opp
Strafferett 01/
Strafferett 01/02/
Strafferett 01/02/03/
Strafferett 01/02/03/04/
Strafferett 01/02/03/04/05/
Strafferett 01/02/03/04/05/06/
Strafferett 01/02/03/04/05/06/07/
Strafferett 01/02/03/04/05/06/07/08/
Strafferett 01/02/03/04/05/06/07/08/09/
Strafferett 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/
Strafferett 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/11/
Strafferett 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/11/12/
Strafferett 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/11/12/13/
Strafferett 01/02/03/04/05/06/07/08/09/10/11/12/13/dilemma/
Strafferett/tingretten tilståelsesdom 01/
Strafferett/tingretten tilståelsesdom 01/02/
Strafferett/tingretten tilståelsesdom 01/02/03/
Strafferett/tingretten tilståelsesdom 01/02/03/04/
Strafferett/tingretten tilståelsesdom 01/02/03/04/05/
Strafferett/tingretten tilståelsesdom 01/02/03/04/05/06/
Strafferett/tingretten nekte straffeskyld 01/
Strafferett/tingretten nekte straffeskyld 01/02/
Strafferett/tingretten nekte straffeskyld 01/02/03/
Strafferett/tingretten nekte straffeskyld 01/02/03/04/
Strafferett/tingretten nekte straffeskyld 01/02/03/04/dilemma/
Strafferett/tingretten nekte straffeskyld 01/02/03/04/dilemma/ikke anke
Strafferett/tingretten nekte straffeskyld 01/02/03/04/dilemma/anke 01/
Strafferett/tingretten nekte straffeskyld 01/02/03/04/dilemma/anke 01/02/
Strafferett/tingretten nekte straffeskyld 01/02/03/04/dilemma/anke 01/02/03/
Strafferett/tingretten nekte straffeskyld 01/02/03/04/dilemma/anke 01/02/03/04/
Strafferett/tingretten nekte straffeskyld 01/02/03/04/dilemma/anke 01/02/03/04/05/
Strafferett/tingretten nekte straffeskyld 01/02/03/04/dilemma/anke 01/02/03/04/05/dilemma/
Strafferett/tingretten nekte straffeskyld 01/02/03/04/dilemma/anke 01/02/03/04/05/dilemma/galt svar/
Strafferett/tingretten nekte straffeskyld 01/02/03/04/dilemma/anke 01/02/03/04/05/dilemma/riktig svar/
Strafferett/lagmannsretten 01/
Strafferett/lagmannsretten 01/02/
Strafferett/lagmannsretten 01/02/03/
Strafferett/lagmannsretten 01/02/03/04/
Strafferett/lagmannsretten 01/02/03/04/dilemma/
Strafferett/lagmannsretten 01/02/03/04/dilemma/vedta dommen
Strafferett/høyesterett 01/
Strafferett/høyesterett 01/02/
Strafferett/høyesterett 01/02/03/
Strafferett/høyesterett 01/02/03/04/
Strafferett/høyesterett 01/02/03/04/05/
Sivilrett 01/
Sivilrett 01/02/
Sivilrett 01/02/03/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/politi 01/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/politi 01/02/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/politi 01/02/03/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/politi 01/02/03/04/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/politi 01/02/03/04/05/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/politi 01/02/03/04/05/advokat 01/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/politi 01/02/03/04/05/advokat 01/02/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/politi 01/02/03/04/05/advokat 01/02/03/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/politi 01/02/03/04/05/advokat 01/02/03/04/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/politi 01/02/03/04/05/advokat 01/02/03/04/05/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/politi 01/02/03/04/05/advokat 01/02/03/04/05/06/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/politi 01/02/03/04/05/advokat 01/02/03/04/05/06/07/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/politi 01/02/03/04/05/advokat 01/02/03/04/05/06/07/08/
Sivilrett 01/02/03/dilemma/politi 01/02/03/04/05/advokat 01/02/03/04/05/06/07/08/09/
Sivilrett 01/forliksråd 01/
Sivilrett 01/forliksråd 01/02/
Sivilrett 01/forliksråd 01/02/03/
Sivilrett 01/forliksråd 01/02/03/dilemma/
Sivilrett 01/forliksråd 01/02/03/dilemma/forlik 01/
Sivilrett 01/forliksråd 01/02/03/dilemma/forlik 01/02/
Sivilrett 01/forliksråd 01/02/03/dilemma/forlik 01/02/03/
Sivilrett 01/forliksråd 01/02/03/dilemma/dom 01/
Sivilrett 01/forliksråd 01/02/03/dilemma/dom 01/02/
Sivilrett 01/forliksråd 01/02/03/dilemma/dom 01/02/03/
Sivilrett 01/forliksråd 01/02/03/dilemma/dom 01/02/03/04/
Sivilrett 01/forliksråd 01/02/03/dilemma/dom 01/02/03/04/05/
Sivilrett 01/forliksråd 01/02/03/dilemma/dom 01/02/03/04/05/06/
Sivilrett 01/forliksråd 01/02/03/dilemma/dom 01/02/03/04/05/06/07/
Sivilrett 01/tingretten 01/
Sivilrett 01/tingretten 01/02/
Sivilrett 01/tingretten 01/02/03/
Sivilrett 01/tingretten 01/02/03/04/
Sivilrett 01/tingretten 01/02/03/04/05/
Sivilrett 01/tingretten 01/02/03/04/05/dilemma/
Sivilrett 01/lagmannsretten 01/
Sivilrett 01/lagmannsretten 01/02/
Sivilrett 01/lagmannsretten 01/02/03/
Sivilrett 01/lagmannsretten 01/02/03/04/
Sivilrett 01/lagmannsretten 01/02/03/04/dilemma/
Sivilrett 01/tingretten 01/02/03/04/05/dilemma/ikke anke 01/
Sivilrett 01/tingretten 01/02/03/04/05/dilemma/ikke anke 01/02/
Sivilrett 01/tingretten 01/02/03/04/05/dilemma/ikke anke 01/02/03/
Sivilrett 01/tingretten 01/02/03/04/05/dilemma/ikke anke 01/02/03/04/
Sivilrett 01/høyesterett 01/
Sivilrett 01/høyesterett 01/02/
Sivilrett 01/høyesterett 01/02/03/
Sivilrett 01/høyesterett 01/02/03/04/
Sivilrett 01/høyesterett 01/02/03/04/05/
Sivilrett 01/lagmannsretten 01/02/03/04/dilemma/ikke anke 01/
Sivilrett 01/lagmannsretten 01/02/03/04/dilemma/ikke anke 01/02/
Sivilrett 01/lagmannsretten 01/02/03/04/dilemma/ikke anke 01/02/03/
Sivilrett 01/lagmannsretten 01/02/03/04/dilemma/ikke anke 01/02/03/04/

Nå må du selv velge hvordan historien skal fortsette. Du får tre valg. For hvert av dem har lov og rett forskjellig betydning for det som skjer.
Therese og Hassan gir opp, selv om de synes huseieren er dum og urettferdig.
Hassan og huseieren begynner å krangle, og blir mer og mer opphisset.
Therese og Hassan vil ikke godta å bli behandlet slik, og bestemmer seg for å søke hjelp mot huseieren.
Huseier kan nå:
Velge tilståelsesdom
Nekte straffeskyld
Nå kan det fortsette på to måter:
Dommen blir stående
Dommen blir anket
Hvem tror du er det beste vitnet?
Therese (23), student, samboer med Hassan
Henriette (78), pensjonert bokholder, bodd i leiligheten i 24 år
Huseier har alternativene:
Vedta dommen
Anke dommen
Hva velger de å gjøre?
Gå til politiet
Ta kontakt med en advokat
Ender behandlingen med:
Forlik
Dom
Vil huseier anke?
Ja
Nei
Vil huseier anke?
Ja
Nei
© NORSK RETTSMUSEUM 2009/2015
Hvis politiet får vite om en straffbar handling, kan de på egen hånd bestemme seg for å etterforske og reise tiltale. Dette skjer alltid ved alvorlige lovbrudd. Men mange mindre alvorlige saker blir bare påtalt dersom den fornærmede (den som lovbruddet har gått utover) krever det.
Politiet danner seg et bilde av hva som har skjedd i en sak ved å etterforske den. Som regel omfatter etterforskningen avhør.
Den enkleste måten en straffesak kan gjennomføres på i tingretten, kalles en tilståelsessak. Dette kan bare gjøres når den siktede tilstår uten forbehold og samtykker i å få tilståelsesdom. Dessuten må lovbruddet ha straffe-ramme under 10 års fengsel.
I tilståelsessaker settes retten med bare èn dommer, som er fagdommer. Skyldspørsmålet er avgjort ved at tiltalte har tilstått. Det er sjelden at en aktor eller en forsvarer er tilstede. Dersom påtale-myndighetens forslag om straff er fengsel i mer enn seks måneder, har siktede krav på en offentlig oppnevnt forsvarer.

Fagdommer

En fagdommer har juridisk embetseksamen, og er som regel utnevnt som embetsmann ved den domstolen han eller hun arbeider i. Å være embetsmann betyr blant annet at man ikke kan sies opp. Det sikrer at dommerne er uavhengige, og at ingen skal kunne fortelle dem hvordan de skal dømme.

Protokollfører

I saker hvor det er bare èn dommer, skal det oppnevnes et rettsvitne som skal passe på at det er samsvar mellom det som skjer i rettssaken og det som skrives ned om dette i protokollen. Ofte er den som skriver protokollen også oppnevnt som rettsvitne. Protokollen lages for at man senere skal kunne kontrollere at alt gikk riktig for seg.

Siktede

Når politiets etterforskning tyder på at en mistenkt er skyldig, blir personen kalt siktet. En som er siktet har lov til å la være å forklare seg, til å se saksdokumentene politiet har om ham, og til å ha en forsvarer.
Her vedtar huseieren sin straff. Men også en dom i en tilståelsessak kan ankes. Den dømte har tilstått skyld, men kan anke over straffe-utmålingen, dersom han synes den er for streng. Det kan også ankes over lovanvendelsen. En anke i en tilståelsesdom går til lagmansretten, lik alle anker fra tingretten.
Saken ender med soningen.

Tingretten

Ved siden av å være domstol i straffesaker og sivilsaker, har tingretten en del forvaltningsmessige oppgaver. Dette er blant annet vielser, skifte og registrering av dødsfall. For tiden er det ca. 65 tingretter rundt om i landet.
I alle straffesaker skal flertallet av dommerne være vanlige folk, og ikke juridisk utdannede fagdommere. Dette skal bidra til at domstolene dømmer slik folk flest finner det riktig. I straffesaker i tingretten er det vanligvis tre dommere; en fagdommer og to lekdommere. Fagdommeren leder rettssaken, og kalles rettens leder.

Aktor

Den som fører saken for påtalemyndigheten kalles aktor og må ha juridisk embetseksamen. Aktor er vanligvis enten ansatt i politiet eller i påtalemyndigheten (hos statsadvokaten i distriktet eller hos Riksadvokaten). Aktor skal være nøytral, og også ta hensyn til alt som kan tale for at tiltalte kan være uskyldig.

Vitne

Det finnes to typer vitner. Den ene er folk som har sett noe eller vet noe som kan ha betydning for rettens vurdering av saken. Den andre er sakkyndige vitner som er innkalt for å forklare seg om ting de vet mye om. For eksempel leger, psykologer og våpentekniske eksperter.

Meddommer

Meddommere er lekfolk uten spesiell utdanning innenfor juss. De trekkes fra en liste som er satt sammen etter forslag fra kommunen eller rettkretsen. Trekningen skjer i dag elektronisk i forkant av hver rettssak.

Dommer

I straffesaker i tingretten består retten vanligvis av en fagdommer og to meddommere.

Meddommer

Meddommere er lekfolk uten spesiell utdanning innenfor juss. De trekkes fra en liste som er satt sammen etter forslag fra kommunen eller rettkretsen. Trekningen skjer i dag elektronisk i forkant av hver rettssak.

Tiltalte

Vil ikke en som er siktet ta tilståelsesdom, må påtalemyndigheten skrive en tiltalebeslutning. I den beskrives lovbruddet, slik påtalemyndigheten mener det foregikk. Fra da av blir siktede kalt tiltalte.

Forsvarer

Forsvarerens oppgave er å trekke fram alt som kan tale mot at tiltalte er skyldig eller som kan redusere straffen. For å kunne være forsvarer, må man ha juridisk embetseksamen og advokatbevilling.

Den fornærmede part

Den som er blitt utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmede. Fornærmede er offeret/skadelidte i en straffesak. Fornærmede forklarer seg før tiltalte og kan kreve erstatning og oppreisning.

Hovedforhandling

Rettsmøtet der straffesaken behandles, kalles hoved-forhandling. Det er faste regler for hva som skal skje og i hvilken rekkefølge. Aller først markerer rettens leder at rettsmøtet har startet, ved å si at retten er satt. Så leser hun, eller aktor, opp påtale-myndighetens tiltale-beslutning, før hun spør tiltalte om han erklærer seg skyldig eller ikke skyldig.
Huseieren erklærer seg ikke skyldig.
Deretter får aktor ordet til et innledningsforedrag. Han beskriver hva huseieren ifølge etterforskningen gjorde og påstår at det er et lovbrudd som må medføre straff.
Hassan er den som lovbruddet har gått ut over, og kalles derfor fornærmede i saken. Før han forklarer seg, blir han formant av dommeren om å snakke sant, og Hassan forsikrer at det vil han.
Så skal tiltalte avgi sin forklaring. Reglene sier at tiltalte har lov til å nekte å gjøre dette, men de fleste som er tiltalt velger likevel å forklare seg i retten. Etter tur kan tiltalte bli stilt spørsmål av dommer, aktor og sin egen forsvarer. Han avslutter sin forklaring med å si at han ikke har gjort noe galt, men at Hassan snublet i trappen og skadet seg.
Hassan er aktors hovedvitne, og opptrer som et ledd i aktors bevisføring av at huseieren har begått et lovbrudd. Etter tur kan han bli stilt spørsmål av dommeren, aktor og forsvareren.
Therese tar plass i vitneboksen, blir formant av dommeren og forsikrer at hun vil snakke sant.
Dommeren ber henne ikke komme med beskyldninger og påstander, men bare beskrive akkurat hva hun så da huseieren og Hassan kranglet.
Therese avgir forklaring.
Etter vitneføringen kan det legges fram andre bevis. Aktor legger fram et fotogafi som viser skadene Hassan fikk av å falle ned trappen.
Så er det tid for prosedyrer. På hver sin måte forklarer aktor og forsvarer hvordan de mener bevisene må tolkes, oppsummerer hva de mener har skjedd og hva loven sier om dette.
Aktor avslutter sin prosedyre med å si at huseieren må kjennes skyldig i kroppsskade. Han nedlegger påstand om at huseieren må dømmes til fengsel i seks måneder.
Forsvareren oppsummerer med å si at Hassan har forklart at huseieren slo, mens huseieren har forklart at Hassan falt av seg selv. Det eneste i bevisføringen som underbygger at huseieren slo, er vitneutsagnet til Therese, som er Hassans samboer. Forsvareren mener at dette ikke er godt nok bevis mot huseieren, derfor må han frifinnes.
Rettens leder erklærer forhandlingen avsluttet, og at saken blir tatt opp til doms.
Dommerne trekker seg tilbake og holder domskonferanse. På dette møtet er det bare de som er tilstede, og det som sies er hemmelig. Avgjørelsen tas ved avstemning, og hver stemme teller likt. Dersom de avgjør skyldspørsmålet med at tiltalte er skyldig, skal de også foreta straffutmåling, det vil si bestemme hvor lang straffen skal være.
Dommen undertegnes av fagdommer og meddommere.
Helt til slutt er det åpent rettsmøte igjen. Huseieren blir frifunnet, fordi bevisene som har vært ført mot ham ikke holder.
Et viktig prinsipp i vår rettstenkning er at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode. Dersom det i en rettssak ikke er lagt fram gode nok beviser, eller på andre måter godtgjort at en person er skyldig, må vedkommende frifinnes.
Et viktig prinsipp i vår rettstenkning er at all rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode. Dersom det i en rettssak ikke er lagt fram gode nok beviser, eller på andre måter godtgjort at en person er skyldig, må vedkommende frifinnes.

Anke

Den som ikke aksepterer dommen i en straffesak avgjort av tingretten, kan anke saken til lagmannsretten. Muligheten til å få saken overprøvd av en høyere rettsinstans er en ordning som gir større rettssikkerhet.

Anken må fremsettes senest to uker etter at dommen er avsagt, men en kan også anke på stedet. Det er ikke gitt at saken kan gå videre til en høyere rettsinstans, særlig når strafferammen er under seks års fengsel. Det kan ankes over skyldsspørsmålet, saksbehandlingen, lovanvendelsen og straffeutmålingen.

Et nytt vitne har meldt seg...

Lagmannsrettens sammensetning

Til forskjell fra tingretten, driver lagmannsretten bare med dømmende virksomhet. Det er seks lagmannsretter, som dekker hver sin del av landet.

Anke til lagmannsretten

Ikke alle saker som ankes fra tingretten slipper inn for lagmannsretten. Tre dommere fra lagmannsretten vurderer først om det er noen grunn til å behandle saken en gang til. En anke fra en tiltalt i en sak hvor strafferammen er mer enn seks år, vil alltid bli behandlet.

Lagmannsrettens sammensetning i straffesaker

Lagmannsretten blir sammensatt på ulikt vis, alt etter hvilke sider ved en dom i tingretten som er anket, og hvilken strafferamme som er aktuell. Det kan ankes over skyldspørsmålet, straffeutmålingen og lovanvendelsen.

Det er alltid tre fagdommere med. De dømmer alene i saker hvor det er anket over lovanvendelse og saksbehandling, og står alene for straffeutmålingen i saker hvor det maksimalt kan idømmes seks års fengsel.

Når det er skyldspørmålet som behandles, skal det alltid være legfolk med, enten som meddommere eller som jury, og de skal alltid være flere enn fagdommerne. Dette er for å sikre at det er den alminnelige rettsoppfatningen i samfunnet som avgjør om en person blir kjent skyldig eller ikke.
I saker hvor strafferammen er over seks års fengsel, settes retten med tre fagdommere og en jury av legfolk på 10 personer. Selve spørsmålet om tiltalte er skyldig eller ikke skyldig, avgjør juryen alene. Finner juryen tiltalte skyldig, avgjør fagdommerne sammen med fire av jurymedlemmene hva straffen blir. Hver stemme teller likt. I saker hvor strafferammen er under seks års fengsel, settes retten med tre fagdommere og fire med-dommere, alle syv er med på å avgjøre skyldspørsmålet, men legfolkene er i flertall.

Saken mot huseieren er en sak hvor strafferammen er under seks år, og skyld-spørsmålet skal behandles. Lagmannsretten settes derfor i denne saken med tre fagdommere og fire meddommere.

Aktor

Den som fører saken for påtalemyndigheten kalles aktor og må ha juridisk embetseksamen. Aktor er vanligvis enten ansatt i politiet eller i påtalemyndigheten (hos statsadvokaten i distriktet eller hos Riksadvokaten). Aktor skal være nøytral, og også ta hensyn til alt som kan tale for at tiltalte kan være uskyldig.

Den fornærmede part

Den som er blitt utsatt for en straffbar handling, kalles fornærmede. Fornærmede er offeret/skadelidte i en straffesak. Fornærmede forklarer seg før tiltalte og kan kreve erstatning og oppreisning.

Meddommer

Meddommere er lekfolk uten spesiell utdanning innenfor juss. De trekkes fra en liste som er satt sammen etter forslag fra kommunen eller rettkretsen. Trekningen skjer i dag elektronisk i forkant av hver rettssak.

Meddommer

Meddommere er lekfolk uten spesiell utdanning innenfor juss. De trekkes fra en liste som er satt sammen etter forslag fra kommunen eller rettkretsen. Trekningen skjer i dag elektronisk i forkant av hver rettssak.

Fagdommer

En fagdommer har juridisk embetseksamen, og er som regel utnevnt som embetsmann ved den domstolen han eller hun arbeider i. Å være embetsmann betyr blant annet at man ikke kan sies opp. Det sikrer at dommerne er uavhengige, og at ingen skal kunne fortelle dem hvordan de skal dømme. En av fagdommerne har oppgaven å være rettens leder.

Fagdommer

En fagdommer har juridisk embetseksamen, og er som regel utnevnt som embetsmann ved den domstolen han eller hun arbeider i. Å være embetsmann betyr blant annet at man ikke kan sies opp. Det sikrer at dommerne er uavhengige, og at ingen skal kunne fortelle dem hvordan de skal dømme. En av fagdommerne har oppgaven å være rettens leder.

Fagdommer

En fagdommer har juridisk embetseksamen, og er som regel utnevnt som embetsmann ved den domstolen han eller hun arbeider i. Å være embetsmann betyr blant annet at man ikke kan sies opp. Det sikrer at dommerne er uavhengige, og at ingen skal kunne fortelle dem hvordan de skal dømme. En av fagdommerne har oppgaven å være rettens leder.

Meddommer

Meddommere er lekfolk uten spesiell utdanning innenfor juss. De trekkes fra en liste som er satt sammen etter forslag fra kommunen eller rettkretsen. Trekningen skjer i dag elektronisk i forkant av hver rettssak.

Meddommer

Meddommere er lekfolk uten spesiell utdanning innenfor juss. De trekkes fra en liste som er satt sammen etter forslag fra kommunen eller rettkretsen. Trekningen skjer i dag elektronisk i forkant av hver rettssak.

Tiltalte

Slik som i tingretten kalles den som opprinnelig var mistenkt og senere siktet nå tiltalte, fordi påtalemyndighetenen har skrevet en tiltalebeslutning mot ham.

Forsvarer

Forsvarerens oppgave er å trekke fram alt som gjør det sannsynlig at tiltalte er uskyldig eller ikke kan dømmes, og å peke på forhold som kan bety at bevisene aktor legger fram, ikke holder. For å kunne være forsvarer, må man ha juridisk embetseksamen og advokatbevilling.

Vitne

Det finnes to typer vitner. Den ene er folk som har sett noe eller vet noe som kan ha betydning for rettens vurdering av saken. Den andre er sakkyndige vitner som er innkalt for å forklare seg om ting de vet mye om. For eksempel leger, psykologer og våpentekniske eksperter.
Rettsmøtet der straffesaken behandles, kalles hoved-forhandling. Under rettsmøtet er det faste regler for hva som skal skje og i hvilken rekkefølge. Rettens leder åpner med å erklære retten for satt. Så leser hun, eller aktor, opp påtalemyndighetens tiltalebeslutning og spør til slutt om tiltalte erklærer seg skyldig eller ikke skyldig.
Huseieren erklærer seg ikke skyldig.
Først får aktor ordet til sitt innledningsforedrag. Han beskriver hva huseieren ifølge etterforskningen har foretatt seg, og presenterer de bevisene han vil legge fram. Han avslutter med å si at angrepet på Hassan var et brudd på loven og at huseieren må straffes.
Hassan er den som lovbruddet har gått ut over, og kalles derfor fornærmede i saken. Før han forklarer seg, blir han formant av dommeren om å snakke sant, og Hassan forsikrer at det vil han.
Så skal tiltalte avgi sin forklaring. Reglene sier at tiltalte har lov til å nekte å gjøre dette, men de fleste som er tiltalt velger likevel å forklare seg i retten. Etter tur kan tiltalte bli stilt spørsmål av dommer, aktor og sin egen forsvarer. Huseieren avslutter med å si at han ikke har gjort noe galt.
Hassan er aktors hovedvitne, og opptrer som et ledd i aktors bevisføring av at huseieren har begått et lovbrudd. Etter tur kan han bli stilt spørsmål av aktor, forsvareren og dommeren.
Therese tar plass i vitneboksen, blir formant av dommeren og forsikrer at hun vil snakke sant.
Etter at Therese har forklart seg, kaller aktor fram et nytt vitne, Henriette Hansen.
Henriette blir formant, og erklærer at hun vil snakke sant.
Henriette er det tredje av aktors vitner, og det er han som først stiller henne spørsmål.
Så er det tid for prosedyrer. Aktor og forsvarer holder hver sin. På hver sin måte forklarer de hvordan de mener de fremlagte bevisene må forståes, oppsummerer hva de mener skjedde mellom huseieren og Hassan og hva loven sier om det.
Aktor avslutter sin prosedyre med å si at huseieren må kjennes skyldig i kroppsskade. Han nedlegger påstand om at huseieren må dømmes til fengsel i seks måneder.
Forsvareren har innsett at Henriettes vitnemål gjør det umulig å påstå at huseieren ikke slo Hassan, slik han sa i tingretten. Han avslutter derfor sin prosedyre med å poengtere at huseieren aldri hadde til hensikt å skade Hassan, men at det var en ulykkelig utgang på en hissig krangel hvor begge parter skjelte ut hverandre.
Han ber derfor om at tiltalte blir frifunnet, eller i hvert fall behandlet på mildeste måte.
Rettens leder erklærer forhandlingene for avsluttet. Saken tas opp til doms. Alle de syv dommerene trekker seg tilbake for å holde doms-konferanse og skrive dommen.
Tiltalte blir dømt i overenstemmelse med aktors påstand.

Høyesterett

Høyesterett er Norges øverste domstol og dømmer i saker som først har vært behandlet i en av de seks lagmannsrettene. Høyesterett holder til i Oslo, og har for tiden 19 dommere. Høyesterett arbeider i to avdelinger, med fem dommere i hver. Avdelingen arbeider samtidig, med forskjellige saker. Spesielt viktige saker behandles i storkammer eller i plenum, det vil si at alle 19 dommere deltar.

Høyesterett tar ikke stilling til skyldspørsmål, det er endelig avgjort av lagmannsretten.

Verken tiltalte eller vitner forklarer seg direkte for Høyesterett, bare aktor, forsvarer og eventuelle sakkyndige. Alle andre har gitt forklaring i en lavere rettsinstans, og disse blir lagt fram skriftlig. For å kunne være forsvarer i Høyesterett er det ikke nok med advokatbevilling, det kreves også godkjenning som "advokat med møterett for Høyesterett".
Ikke alle anker slipper til i Høyesterett. De blir først vurdert av tre av dommerne, som da utgjør Høyesteretts ankeutvalg. Når ankeutvalget vurderer en anke, legges det blant annet vekt på om det er grunn til å tro at Høyesterett vil gjøre andre vurderinger enn lagmannsretten. Det kan også være at det ikke har vært ført en sammenlignbar sak for Høyesterett tidligere. Da er det viktig å høre Høyesteretts oppfatning og ikke bare lagmannsrettens, fordi andre domstoler alltid retter seg etter hvordan Høyesterett har anvendt loven i saker som ligner den de behandler. I saken mot huseieren synes ankeutvalget at dommen er slik den bør være og i samsvar med hvordan slike saker har vært pådømt ellers. Derfor sier de...
... til å slippe anken inn for Høyesterett.
Det er forskjell på sivilsaker og straffesaker. Det er slett ikke alltid at noen offentlig myndighet griper inn når det har skjedd noe ulovlig. Det skjer bare når noe straffbart og alvorlig har funnet sted. Når det er strid og uenighet mellom to parter, må disse som regel selv sørge for å koble inn rettsapparatet.
Advokater kan blant annet hjelpe folk med å bringe en sak inn for retten. For å kunne arbeide som advokat må man ha juridisk embetseksamen og advokatbevilling. Man må selv ta kontakt med en advokat. Har man dårlig råd, vil advokatens arbeid ofte bli betalt av det offentlige, gjennom rettshjelp-ordningen. Mange har også forsikring som dekker advokatutgifter.
Huseieren ringte tidligere på kvelden og la igjen en beskjed på Thereses telefonsvarer.

Forliksklage

En forliksklage leveres muntlig eller helst skriftlig til forliksrådet. Her må du forklare hva saken gjelder, hva kravet går ut på og grunnlaget for dette. Viktig doku-mentasjon, for eksempel faktura, betalingsavtale og lignende må legges ved. Når det er gjort, er det opp til forliksrådet å forkynne klagen for den som er innklaget.
I forliksrådet er det to parter, klager og klagemotpart, som møtes. Hensikten er å få dem til å bli enige (forlikte) uten at det blir nødvendig å bringe saken inn for de vanlige domstolene. Klager og klagemotpart må møte, enten selv eller ved en fullmektig, for eksempel en advokat.
Therese og Hassan er klager i saken. De har valgt å stille uten advokat, noe som er det vanlige.
Forliksrådets tre medlemmer er valgt av kommunestyret. Som oftest er dette legfolk uten juridisk utdanning.

Forliksrådets leder

Forliksrådet har tre medlemmer og en av dem fungerer som leder. Medlemmene er valgt av kommunestyret. Som oftest er dette legfolk uten juridisk utdanning.
Forliksrådets tre medlemmer er valgt av kommunestyret. Som oftest er dette legfolk uten juridisk utdanning.
Huseieren er klagemotpart i saken. Hvis han ikke møter, verken selv eller ved å sende en fullmektig, kan det selvfølgelig ikke bli laget noe forlik mellom partene. Men i slike tilfelle kan forliksrådet i stedet avsi en dom, som kalles fraværsdom. Saken vil da bli pådømt ut fra hva den klagende part har å fortelle, og dommen vil derfor sjelden være til fordel for den som ikke har møtt.
Huseieren har valgt å ha med seg sin advokat. For å kunne arbeide som advokat må man ha juridisk embetseksamen og advokatbevilling.
Når forliksrådets medlemmer har hørt hva begge parter har å si og ellers satt seg inn i saken, kan utfallet av behandlingen bli: Forlik, dom og innstilling.

1. Forliksrådet foreslår en løsning begge parter godtar - det blir forlik.

2. Partene blir ikke enige om et forlik og en eller begge parter ber så forliksrådet avgjøre konflikten ved å avsi en dom. Hvis tvistesummen er under 125 000 kroner er det nok at en av partene ber om dom. Er tvistesummen over kr.125.000.- må begge parter være enig i at det avsies dom.

3. Saken blir innstilt hvis fakta og/eller det juridiske blir ansett å være for komplisert. Innstilling kan også kreves av partene på bestemte vilkår. Da henviser forliksrådet partene til tingretten. Saken kommer likevel ikke dit automatisk. En eller begge parter må selv sørge for dette, og det må skje innen ett år.

Forliksavtale

Når partene blir enige settes det opp en forliksavtale. Her står det hva man har blitt enige om, og dokumentet underskrives både av partene og forliksrådsmedlemmene. Med dette avsluttes saken.
Når en sak i forliksrådet har endt med dom, må den ankes til tingretten innen en måned. Therese og Hassan fikk medhold, så de har ingen grunn til å anke. Huseieren tapte, hvis han vil anke må han gjøre det innen en måned.
Ved siden av å være domstol i straffesaker og sivilsaker, har tingretten en del forvaltnings-messige oppgaver. Dette er blant annet vielser, skifte og registrering av dødsfall. For tiden er det ca. 65 tingretter rundt om i landet.

Advokat

For å kunne arbeide som advokat må man ha juridisk embetseksamen og ha advokatbevilling.

Saksøker

Den som går til retten for å få avgjort en konflikt, kalles saksøker. Saksøker må selv være tilstede under rettslig behandling av saken. Saksøker har lov til å føre saken sin selv, men det vanlige er å la en advokat ta saken. Det er saksøkers ansvar å komme med bevis i saken og føre vitner. Dersom saksøker er uenig i dommen, kan han eller hun få prøvd den ved en høyere domstol.

Dommer

I sivilsaker er det oftest bare èn dommer, som har juridisk embetseksamen, er fagdommer og ansatt i den tingretten hvor han dømmer. Partene kan imidlertid kreve meddommere. Disse er alltid legfolk, og kan være ønsket fordi de har spesialkunnskaper på et fagfelt som er viktig i saken. I denne saken er ingen legdommer nødvendig.

Saksøkt

Den som saksøkeren reiser sak mot, kalles saksøkt. Han har stort sett de samme rettigheter og plikter som saksøkeren.

Advokat

For å kunne arbeide som advokat må man ha juridisk embetseksamen og ha advokatbevilling.
Therese og Hassans advokat redegjør for saken og de bevisene han vil legge fram. Han avslutter med en påstand om at paret har en gyldig leieavtale med huseieren.
Deretter får den andre advokaten ordet, og legger fram huseierens syn på saken. Han avslutter med å nedlegge påstand om at det aldri var inngått noen leieavtale mellom partene.
Så er det tid for partsforklaringer. Først stiller saksøkeren i vitneboksen. Han blir først formant av dommeren om å snakke sant, og forsikrer at han vil gjøre det. Deretter har som regel først fag-dommeren noen spørsmål, etter ham kommer turen til saksøkerens advokat og til slutt saksøktes advokat.
Deretter er det saksøkte som stiller i vitneboksen, blir formant, avgir forsikring og blir utspurt.
Til sist er det prosedyrer. Med det menes at begge advokatene får ordet til sluttinnlegg. Etter tur oppsummerer de saken og argumenterer for hver sin løsning. Til slutt heves retten.
Etter at rettsforhandlingene (rettsmøtet) er avsluttet, taes saken opp til doms. Når dommen er skrevet ferdig og avsagt, sendes den partenes advokater.
Advokatene formidler dommen videre til hver sin part.
Etter at partene er blitt gjort kjent med dommen har de en frist på en måned til å bestemme seg om de vil anke. Hvis ingen anker innen fristen, blir dommen endelig, den blir rettskraftig.

Lagmannsretten

Til forskjell fra tingretten driver lagmannsretten bare med dømmende virksomhet. Det er seks lagmannsretter som i Norge. Lagmannsretten er en ankedomstol, som behandler saker som først er pådømt i tingretten.
Therese og Hassan kommer til tinghuset og møter advokaten sin der. De tar plass i rettssalen.

Advokat

For å kunne arbeide som advokat må man ha juridisk embetseksamen og ha advokatbevilling fra myndighetene.

Ankende part

Den som har anket en sak til lagmannsretten kalles ankende part.

Dommere

I sivilsaker settes alltid lagmannsretten med tre fagdommere. En av dem leder rettsmøtet, og kalles rettens leder. Fagdommerne kan suppleres med legdommere, både med og uten spesiell kunnskap på de fagområder som saken omfatter. I denne saken er ingen legdommere nødvendig.

Dommere

I sivilsaker settes alltid lagmannsretten med tre fagdommere. En av dem leder rettsmøtet, og kalles rettens leder. Fagdommerne kan suppleres med legdommere, både med og uten spesiell kunnskap på de fagområder som saken omfatter. I denne saken er ingen legdommere nødvendig.

Dommere

I sivilsaker settes alltid lagmannsretten med tre fagdommere. En av dem leder rettsmøtet, og kalles rettens leder. Fagdommerne kan suppleres med legdommere, både med og uten spesiell kunnskap på de fagområder som saken omfatter. I denne saken er ingen legdommere nødvendig.

Ankemotpart

Therese og Hassan vant saken i tingretten. De kalles nå ankemotpart, fordi det er huseieren som har anket til lagmannsretten.

Advokat

For å kunne arbeide som advokat må man ha juridisk embetseksamen og ha advokatbevilling fra myndighetene.
Etter at rettens leder har erklært retten satt, får først huseierens advokat ordet. Han forklarer hvorfor huseieren har anket og presenterer de bevisene som vil bli ført. Han avslutter med å legge ned påstand om at Therese og Hassan aldri har hatt noen leieavtale med huseieren.
Therese og Hassans advokat får ordet. Han redegjør for hvordan de ser på saken og avslutter med å legge ned påstand om at Therese og Hassan har en gyldig leieavtale med huseieren.
Så er det tid for parts-forklaringer. Huseieren er den ankende part og stiller først i vitneboksen. Han blir formant av dommeren om å snakke sant, og forsikrer om at han vil gjøre det. Deretter har som regel først fagdommeren noen spørsmål, etter ham kommer turen til saksøkerens advokat og tilslutt saksøktes advokat.
Deretter kommer turen til ankemotparten, som avgir forklaring og blir utspurt, bare med den forskjell at nå er det Thereses advokat som er den siste som stiller spørsmål. Therese ble også først formant av dommeren om å snakke sant, og avga erklæring om at det ville hun.
Til slutt er det prosedyrer, de to advokatene får etter tur ordet til sluttinnlegg hvor de oppsummerer og legger ned påstand om at det er deres klient som har rett.
Etter at rettsmøtet er over og retten er hevet, blir saken drøftet i en domskonferanse. Dommen skrives, avsies formelt og gjøres kjent for partene via brev til deres advokater. Dersom ingen av partene anker dommen innen en måned, blir den rettskraftig.
Therese og Hassan har vunnet saken i lagmanns-retten, dommen har blitt endelig (rettskraftig) og de kan flytte inn.
Høyesterett er Norges øverste domstol, og dømmer i saker som først har vært behandlet i lagmannsretten. Høyesterett holder til i Oslo, og er delt i to avdelinger med fem dommere i hver. Avdelingene arbeider samtidig, med hver sine saker. Spesielt viktige saker behandles i plenum, det vil si at alle dommerne deltar.

Verken parter eller vitner møter i Høyesterett, bare partenes advokater. De legger fram sine syn på saken muntlig, ellers skjer alt skriftlig. For å kunne føre en sak i Høyesterett, er det ikke nok med advokatbevilling, det kreves også godkjenning som "advokat med møterett for Høyesterett".

Høyesteretts ankeutvalg

Ikke alle anker slipper til i Høyesterett. De blir først vurdert av tre av dommerne, som da utgjør Høyesteretts ankeutvalg. Når ankeutvalget vurderer en anke, legger de mellom annet vekt på om det er grunn til å tro at Høyesterett vil gjøre andre vurderinger enn lagmannsretten. Det kan også være at det ikke har vært ført en sammenlignbar sak for Høyesterett tidligere. Da er det viktig å høre Høyesteretts oppfatning og ikke bare lagmannsrettens, fordi andre domstoler alltid retter seg etter hvordan Høyesterett har brukt loven i saker som ligner den de behandler.

I saken mellom Therese og Hassan og huseieren synes ankeutvalget at dommen er slik den bør være og i samsvar med hvordan slike saker har vært pådømt ellers. Derfor sier de...
... til å slippe anken inn for Høyesterett.
Advokater er pliktig til å gi sin klient gode råd når klienten vil gjøre noe advokaten mener ikke er lurt.
Therese og Hassan har vunnet saken i lagmanns-retten, dommen har blitt endelig (rettskraftig) og de kan flytte inn.